Masteroppgave i musikkteknologi: Det e itj som TV, radio.
Her kan du laste ned og lese masteroppgaven min:
Masteroppgave av Helle Stenkløv (2010): “Det e itj som TV, radio”
Sammendraget under gir en kort oppsummering av oppgaven:
Problemstillingen i denne oppgaven er: ”Hvilken innvirkning har bruken av lydeffekter, musikk og jingler i radioprogrammer på lytteren?” Dette er et kvalitativt fenomenologisk studium. Jeg har hørt gjennom og analysert fem forskjellige radioprogrammer fra NRK P1, og ut fra disse har jeg syntetisert tre testprogrammer. Jeg undersøkte hvordan seks personer i to aldersgrupper, fra 20-30 og 50-60, forholdt seg til musikk, jingler og lydeffekter i disse testprogrammene, og om det var noen forskjeller mellom disse aldersgruppene. I analyse- og syntesedelen baserer jeg meg på mitt eget erfaringsgrunnlag og min egen analytiske gjennomgang. Datainnsamlingen som er knyttet til testprogrammene jeg har generert, tar utgangspunkt i andres opplevelser og erfaringer gjennom intervju.
Oppgaven innledes med en beskrivelse av radiomediets historie fra telegrafi til massemedium, og omtaler forskjellige måter å lytte på, radiokanalenes lydlige design, forskjellige programsjangere, musikkens betydning på radio og de vanligste formene for medie- og publikumsforskning. Deretter omtales analyserings- og syntetiseringsmetodene jeg brukte under egen lytting, fenomenologi som metode og valg av programmer til analysen. Så beskrives de tre testprogrammene jeg selv laget: ”Program 1: tørr og treig”, ”Program 2: livlig magasin” og ”Program 3: overdreven og ungdommelig med vri”. Til slutt presenteres resultatene fra lyttetestene og intervjuene. I tillegg har jeg laget et fullverdig radioprogram, ”Lyd og leven”, som omhandler de mest sentrale spørsmålene i oppgaven presentert på en populærvitenskapelig måte.
Mine undersøkelser viser at eldre lyttere er mer tolerante når det gjelder lange strekk med tale, mens de yngste foretrekker flere avbrudd med jingler eller musikk. Samtidig er begge aldersgruppene enige om at de trenger variasjon i lydbildet for å følge med. Informantene var opptatt av at det burde være en viss korrelasjon mellom musikk, jingler og tematisk innhold i radioprogrammene. Det kom frem at mange ønsker seg flere nisjeprogrammer og programmer som går i dybden på forskjellige temaer. Det mest overraskende funnet var kanskje at én av testdeltakerne foretrakk prat framfor musikk, og gjerne kunne tenke seg radioprogrammer helt uten andre lyder enn samtalen.
Min konklusjon og videre anbefaling trekker tråder til framtidig utvikling av radiomediet med større valgmuligheter og bedre tilpasning til lytternes ulike behov.
